Savn, eller ikke savn?

Utrolig mye har skjedd. Jah, jeg er hjemme nå. Skulle ikke tro det, men det er jeg. Jeg har ikke hatt så særlig lyst til å skrive her tidligere hvorfor jeg skulle hjem, men jeg gjør det nå.
Jeg var overhodet ikke fornøyd! Jeg elsket dyrene, det gjorde jeg. Men jeg dro hjem mye tidligere enn det var meningen, for jeg trivdes ikke der i det hele tatt. Jeg var totalt skuffet! Jeg ville dra nedover for å hjelpe ville dyr, ikke bare mate de, gå tur med de, eller kose med de. Jeg ville også hjelpe! Mer rehabiliterings - ting trudde jeg det var. Men når du kommer dit så ser det ut som en dyrehage. Jeg ville heller dra hjem tidligere og være glad, enn å være der i seks uker og være ulykkelig.
Hvis man elsker å være med dyr, spesielt ville dyr, så er dette det perfekte stedet for deg!
Men hvis du vil hjelpe dyrene, føle at du virkelig hjelper de, så finn et annet sted!
Jeg vet de hjelper dyrene der nede, men ikke slik jeg vil gjøre. Dessuten forteller de oss ikke noe om det heller.
Er andre ting som har skjedd, ang personligheter og attituder, men det orker/vil jeg ikke gå inn på detaljert.

Jeg har hatt mange nydelige dager der nede. Den beste dagen jeg har hatt der nede var faktisk den siste. Når man skal dra på torsdag, så får man fri hele onsdagen, og kan gjøre hva man vil. Derfor gikk jeg inn til Goeters (den eldre geparden med epilepsi og hjernesvulst), og var der så si hele dagen. Jeg gikk inn og koste med han lenge, deretter hadde jeg med meg en bok, og satt å leste for han.
Det jeg visste jeg kom til å savne der nede, og som jeg allerede gjør, det er Goeters... <3

Også savner jeg silke apene da selvfølgelig, eller the vervet monkeys. De er jo så skjønne og gollie!